Røykeloven

Det er ikke så deilig å sitte på kafé og blir truffet av en sakte sigende røyksky komme fra nabobordet. Det er ikke så hyggelig å gå ut for å få seg litt luft og varme seg i sola, og istedet møte et teppe av røyk fra alle som går nesten samme ærend, bare inludert en sigarett eller tre. Norge har kommet langt når det gjelder begrensing av hvor det er lov å røyke. Det er ikke noe som heter røykerom lenger, inngangspartiet til offentlige bygg kan ha skilt hvor det står det ikke er lov røyke innen 10 meters radius. Skoler er røykfrie soner og lærerne må såpass langt vekk for å ta seg en røyk, at hvem synes egentlig det er verdt det?

Israel har dessverre ikke kommet like langt, man kan skylde på annen prioritering, det er ikke så lett å bry seg om passiv røyking når man har et land å forsvare? Likevel, på stranda, på kafé, på gata og foran et hvilket som helst inngangsparti møter man røykere. Noen steder er det røyking forbudt-skilt, men hvem utsteder bøter hvis du røyker der? Holdningen om at "ingen skal bestemme over meg" står høyt, og passiv røyking er utbredt. Det var derfor hyggelig å lese denne nyheten i Haaretz om at det er interesse for en utvikling i en annen retning. Røyking på offentlig plass blir forbudt, og det inkluderer togstasjoner og busstopp, samt at utendørsservering på begrense røykeområdet sitt til 25% av arealet. For en som har sett hvor effektivt det er med Røykeloven hjemme i Norge og resten av Europa, synes jeg ikke dette er nok, men det er så absolutt en start.