Flyplassfornøyelser

Idag er det siste dag av påske, og siste dag av pesach - jødisk påske. Igår natt landet jeg på Ben Gurion flyplass, og selv om det var midt på natta, var det en god del folk som kom for å møte noen på flyplassen. Det blir gjerne litt ventetid av sånt, derfor er det rart at det er kun én kiosk i en relativt massiv ankomsthall, som sikkert må tjene en god del penger i løpet av en dag/natt. Flyplassen i Amsterdam hadde gitt meg en smule vondt i halsen i tillegg til en stemme fra helvete, så jeg trengte litt kald drikke (kald funker mye bedre enn varm, ihvertfall for meg). Det var da, i denne eneste kiosken i Ben Gurion flyplass, at Israel viste seg fra en av sine litt for typiske sider. Køen var en utydelig klump av folk, hvor man bare kan gjette seg til om folk faktisk skal kjøpe noe eller bare henger rundt. Det er altså ditt eget ansvar å sørge for at du kommer deg til kassa. Jeg var ute av trening etter 3 uker i Norge, og foran meg kom en israelsk mann og en amerikaner, pluss andre hang-arounds. Amerikaneren, som er først, dvs nærmest kassadama, er så feit at øyne/nese/munn nærmest forsvinner inn i alt fettet ansiktet hans klarer å komprimere sammen under haka og i kinnene, og er en av disse israel-diggerne som lærer seg litt hebraisk og proklamerer det stolt til alle som hører etter. Han dret selvfølgelig i at han brukte verbet feil i imperativ-formen, da han skulle si til kassadama at de andre kunne gå foran i køen. Ja, fordi klokka tre på natta er da vi trenger malplassert høflighet. Israeleren lar seg ikke be to ganger, går først og skal forsikre seg om at kaken, pizzaen, og evt andre ting han vil kjøpe er/ikke er kosher-for-pesach. Det betyr at det er uten mel og gjær, så jeg tipper han ville at det ikke skulle være nettopp ikke kosher-for-pesach. Bak meg har hans sønn eller annen type slektning klistret ansiktet til kakeskapet, og da faren skriker "Gutt, hva vil du ha?!" skriker sønnen tilbake (Kake!!). Forståelig nok, det stod jo et helt menneske mellom dem (meg), og det er såpass langt unna at man kan godt heve stemmen litt. Det finnes ingenting som heter innestemme. Det er et fremmedord så uinteressant at det (antageligvis) ikke eksisterer på hebraisk. Akkurat da sa et eller annet stopp inni meg, og det var da jeg fant ut at det ikke var viktig med drikke likevel.