Vintervær

Tel Aviv kan føles litt grå for tiden. Det blir fort litt grått når sola ikke skinner. Men jeg setter ordentlig pris på det, for sola kan være nådeløs resten av året. Man løper fra skyggeflekk til skyggeflekk og går konsekvent på den fortaussiden som skjermes mest fra sola. Til sommeren skal jeg få meg solhatt med feste under haka så jeg kan bruke den også når jeg sykler. Sola brenner hodebunnen så det føles ut som en badstue, og det kan være lurt å dekke til hodet sitt med noe. I Norge føles det bare deilig når sola brenner litt på sommeren, man suger opp sola og lagrer den til en tid på året da sola er en sjeldenhet. I Israel har jeg merket at det går ann å bli lei sola. Det blir bare for mye av det gode. Det er gøy å gå på stranda, men ikke når du ender opp med solstikk og solbrenthet for tredje gang på to uker, eller når øynene blir hovne og slitne av den sterke sola, selv med solbriller på. Derfor setter man pris på vinteren, i den grad det er vinter og kanskje mer en blanding av norsk vår og høst.

Det som er finest med vinteren er at noen trær mister blader, men andre trær blir ekstra grønne. Så bytter de på det litt, for på sommeren er det de som klarer seg dårligst om vinteren som regjerer.

Idag blåste det en mild orkan i min lokale vindtunnel (Begin/Kaplan-krysset) og jeg datt nesten av sykkelen opptil flere ganger. Midt på dagen begynte det å storme, og da kom regnet med både lyn og torden på slep. Folka på sykkelverkstedet trodde jeg ikke var helt vel bevart når jeg tok med meg sykkelen ut i regnværet igjen - "Du kan vel ikke sykle nå?!" Men jeg har lært at man må gjøre risikoanalyser med regnværet, bedre med litt vanlig regn enn å vente til det virkelig begynner å regne, torrential rain på godt norsk. Heldigvis varer det aldri særlig lenge, to timer senere er himmelen et lappeteppe av skyer og blå himmel.