Daddelhonning

Eller daddelsirup om du vil. Her forleden ble jeg introdusert for denne søte, klissete smørja, og det var fordi vi skulle spise pannekaker hos foreldrene til Eyal. Som dessert. Men det er en annen historie. Hvis man steker de små nok og og med litt annen røre blir det jo som sveler uansett. Poenget var ihvertfall daddelhonningen, som ikke har noe som helst med bier å gjøre. Og sirup gir jo litt assosiasjoner til sukker, så det er flaks at på hebraisk har man et eget navn - silan. Man kan kjøpe silan med eller uten sukker i seg, men prinsippet er at det er laget av dadler. Presset og most til det til slutt blir en tynn og søt saus.

Glasset med silan ser slik ut, og koster rundt 25kroner. Det hellige land er som kjent kalt "Land of Milk and Honey", og legenden sier så, at det er denne honningen man mener. De som levde i bibelens tid, altså alt fra 2000 til 5000 år siden, spiste også vanlig honning, men kun fra ville bier, og det blir det jo ikke mye honningproduksjon av. Dadler derimot, var det formodentlig mye mer av.

For å teste ut vårt glass med silan lagde jeg pannekaker, men det brukes også søtning av drikker (istedet for sukker), i matlaging med fjærkre, i en jødisk matrett kalt haróset, og som søt sirup på pannekaker eller iskrem.

Det vanlige er vel å bruke maple syrup når man lager amerikanske pannekaker, og i Norge går det mest i syltetøy og sukker. Lønnesirup er ofte bare vanlig sirup tilsatt lønnesirupsmak. Hvis man bor i Canada er det jo sikkert ingen sak å få tak i ekte vare, men det vokser sikkert færre daddelpalmer der også.