Høytidsbonanza

Nå er en periode med høytider over, den innebar først Minnesdagen for Holocaust, og alle elever inkludert meg selv hadde på seg hvite skjorter for å markere dagen. Kvelden før ved solnedgang er da dagen starter offisielt (bare tenk Julaften i Norge, jula starter når sola går ned). Sånn er regelen i jødisk tradisjon, og sikkert i mange andre tradisjoner også for alt jeg vet. Så på Erev yom haShoah (erev=kveld, yom=dag, Shoah=Holocaust) stenger alt tidlig og det er spesielle sendinger på tv, typ som under påske og pinse i Norge. Bortsett fra at det som blir sendt er dokumentarer eller spillefilmer som handler Holocaust om, som Pianisten eller Schindlers liste. En sirene går av klokka ti om morgenen, og alle stopper opp og står stille hvor enn de er i ett minutt.

Så går det en snau uke og det er tid for Yom haZicaron (best oversatt til Remembrance Day). Denne dagen er til for å minnes falne soldater, og i senere tid har det også vært for å minnes ofre for terroraksjoner. En sirene går av ved inngangen til Yom haZicaron, klokka åtte om kvelden. Det er minnesmarkeringer i alle byer store som små, og neste dag er det vanlig å ha seremonier på gravplasser. Rektoren på skolen min var ikke på jobb den dagen, fordi hennes familie hadde mistet noen som var i tjeneste, og de dro til gravplassen med blomster, eller mer sannsynligvis stener, som skikken er i jødedommen. (Legge små stener på graven.) En sirene lyder klokka elleve på morgenen.

Samme kveld klokka åtte, starter "en ny dag". Denne er valgt til å være nasjonaldagen, i år den 10.mai. I 1948 da Israel ble opprettet, var det den 14.mai. Kalenderen som følges er ikke den gregorianske, men den hebraiske. Dag nummer fem i måneden Ijar, og den faller som regel i første halvdel av mai. Nasjonaldagen heter Yom haAtzmaot (atzmaot=selvstendighet), og da er det party hele natta/dagen. En sørgelig dag overtas av en lykkelig kveld, og folk går etter min mening litt bananas. Men nå er jo jeg norsk og har sett 1. og 17.mai, så en den forstand er det ikke så ille, egentlig veldig likt. Litt sånn 17.mai bare på kvelden.

Fram mot nasjonaldagen pyntes det veldig, ikke ulikt slik det ryddes søppel i Norge før 17.mai. Det er viktig at ting tar seg bra ut. Her blir ihvertfall pynten værende mesteparten av mai måned (både før og etter selve dagen), og det er til min fornøyelse at jeg ser den internasjonal flaggborden har blitt tatt frem på min sedvanlige rute rundt Tel Aviv (Ben Gurion st), inkludert det norske flagget! Det er kanskje komisk, men jeg blir veldig takknemlig. Det danske flagget var gjemt inne i treet, og det svenske flagget var ikke der. Norge ruler.

Uansett. Disse ikke-religiøse høytidene er nå over, men fortvil ikke, det kommer flere, denne gangen med tilknytning til religion. I løpet av mai/begynnelsen av juni kommer det to høytider til, først ut er Lag baOmer som jeg best kan oppsummere som da alle brenner bål (typ St.Hans), og så Shavuot som er da man spiser mat uten kjøtt. Det er alltid noe å finne på, det er sikkert og visst.