Visa, visa

Sånn sett har jo egentlig visumprosessen min godt ganske greit. Det finnes sikkert en mengde mindre lykkelige historier, inkludert ekteskap i hui og hast og jeg vet ikke hva. Men uansett, jeg fikk nytt visum idag. Det forrige visumet fikk jeg for omtrent ett år siden, men det ble ikke ustedt for i april. Og visum er jo bra det, det var bare det at vi håpet på noe mer, nemlig identitetsnummer. Det burde kanskje ringt en bjelle et sted, om at det var litt for tidlig etter bare ett år, men det var det som stod på invitasjonen. Eyal ringte og spurte om et møte for fornying av visum, og så sender de informasjon med hvilket møte man er innkalt til. I Norge ser jeg for meg at den innkallelsen ville skjedd på offisielt papir, og at man ikke behøvde tvile på det som stod. Men det kan hende jeg skyter i mørke, jeg har aldri sett et norsk visum før. Det damen på møtet vårt kunne si, var at det var ikke all verdens til feil, og man måtte til og med kanskje regne med at noe sånt kunne skje. Jaha.

Så nå sitter jeg her med visumet mitt, arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og innreisetillatelse. Og det er jo ikke verst bare dét. Men identitetsnummer, det får man kun etter tre år.