Overhørt

Igår var jeg i bursdag til en liten treåring som fikk en sykkel i gave av foreldrene sine. Mens det ble snakket om hva for en sykkel dette var, syntes mora det var litt morsom å spørre hvem andre enn henne som ikke kunne sykle. En mann som sitter ved siden av henne viser seg å være den eneste som ikke kan, men dette vet damen fra før av. Det er jo ganske vanlig å kunne sykle, det er som kjent noe man aldri glemmer når man først har lært det.


Derimot melder svigermor seg inn i samtalen:

Dame 1: ..."jaja, da er det bare oss som ikke sykler da", sier hun med vanlig stemme til sidemannen sin
Mann: "Ja, hehe" (synes ikke dette er så fryktelig interessant)
Dame 2: "HÆ, hva sa dere?! Kan du ikke sykle, mann?!"
Mann: "Eh, nei, foreldra mine fikk aldri lært meg, og ..eh -"
Dame 2: "Jamen det er da kjemperart!!"
Mann (halvveis smilende): "Men er du mer sjokka over at jeg ikke kan sykle, enn at hun ikke kan?" sier han mens han nikker i retning av damen ved siden av seg [hennes egen svigerdatter]
Dame 2: JA MEN HO ER JO JENTE!!!!
Jeg: ????


Ah, den glede det er å forstå sære samtaler på et fremmed språk.



Til etterretning: Det er altså mulig å ikke kunne sykle, det er temmelig uvanlig, men det er ikke noe man lærer seg selv som oftest. Når du først ikke har lært som barn er det vanskelig å få lært det senere.