Samme dag lagde jeg og Eyal risengrynsgrøt. Han var med å røre og ventet tålmodig på at det endelig skulle bli ferdig, vi øste oppi grøt i skåler og jeg viste hvordan man tar på smør, sukker og kanel i herlig kombinasjon.
Jeg: Først en klump med smør i midten...
Eyal: Må man ha smør?
Jeg: Eh, ja, jeg syns liksom det er en del av risengrynsgrø-
Eyal: - Men smaker ikke det veldig vondt?
Jeg: Ehh..
Eyal: Ok, vi kan ta på smør.
Jeg: Så tar vi på kanel, og drysser på litt sukker. Etter hvert som du spiser kan man ta på mer, så det ikke blir kjedelig i smaken.
Eyal vender seg bort med skåla si et sekund, og når han snur seg rundt igjen har har rørt det hele godt rundt og rundt et par ganger. En endevendt bolle grøt.
Jeg: ..det er liksom ikke meningen å blande det så masse..
Eyal: Å? Men hvordan får du til å blande utover smaken da?
Jeg: Som jeg sa så kan du ta på mer etterhvert, ettersom du har spist opp sukkeret og sånn..
Eyal: Neei, jeg vil mye heller blande *stort smil*
Jeg: Ja, det kan du vel gjøre, det vil si, du har allerede gjort det
Etter at vi har spist i fem minutter:
Eyal: Er det greit jeg tar oppi kakao?
Jeg: Greit? Men, hva skal du med det?
Eyal: Ja, kakao i grøten liksom, det blir sikkert godt det!
Jeg: Altså, sjokoladepulver?
Eyal: Jadda!
Så henter han det i skapet og drysser over, og blander rundt. Nam.
Moralen er, vær forsiktig med hva du forventer for din egen mat i utlandet.
3 kommentarer:
jeg lo!
må tenke litt på vin og brunost
dette var morsomt å lese:)
hilsen Andreas.
Legg inn en kommentar